Hva kan vi lære av forskningen om kjøtt, klima og selvforsyning?
Teksten er skrevet av Bjørn Vidar Vangelsten og Marta Anna Løvberg.
Hva skjer hvis vi spiser litt mindre kjøtt? Kan det virkelig gjøre en forskjell for klima, jordbruk og matsikkerhet i Norge?
Forsker Bjørn Vidar Vangelsten har benyttet matematiske modeller for å se hva som skjer hvis nordmenn reduserer kjøttforbruket sitt. Resultatene viser at selv små endringer kan ha merkbare effekter.
Hvis hver av oss følger helsemyndighetenes råd om maks 500 gram rødt kjøtt i uka, øker selvforsyningsgraden fra dagens nivå på rundt 40-45% til over 50 prosent. Går man enda litt lenger, til 300 gram i uka, kan den øke til omtrent 60 prosent.
Dersom enda mer av landarealet brukes til å dyrke matvekster som korn, poteter og belgfrukter, kan Norge teoretisk nå opptil 80 prosent selvforsyning.
Muligheter og forbehold
Resultatene viser et potensial, men bygger på mange forutsetninger. For eksempel antar modellen at en del av arealet som i dag brukes til fôrproduksjon, kan brukes til å dyrke matvekster. Konklusjonen om at selvforsyningen kan økes betraktelig gjennom økt dyrking av norske matvekster, og at vi har tilstrekkelig med egnede arealer støttes også av forskning fra Ruralis (Fremstad, 2023).
Klimaendringer kan gjøre bildet mer komplisert. En varmere vekstsesong kan åpne for dyrking av nye planter, men mer ekstremvær som tørke, flom og frost, kan ødelegge avlingene.
Kort sagt: potensialet finnes, men det krever tilpasning og politisk vilje.
Balanse i kostholdet
Et kosthold med mindre rødt kjøtt vil ifølge studien fortsatt gi nok protein, fett og karbohydrater, og kan være både sunt og klimavennlig. Men poenget er ikke å slutte helt med kjøtt.
Store deler av norsk natur – som fjell, utmark og kystområder – egner seg dårlig til dyrking, men utmerket til beiting. Når husdyr utnytter disse områdene, bidrar de til både matproduksjon, kulturlandskap og biologisk mangfold.
Derfor handler økt matberedskap om et balansert kosthold med bruk av mest mulig norske ressurser og råvarer, enten det er kjøtt, fisk, eller plantebasert mat.
Forskerens analyser er basert på teoretiske modeller som viser hva som er mulig. For å få til økt selvforsyningsgrad i praksis kreves det politisk handling.
Det handler blant annet om hvilke varer butikkene tilbyr, hva vi som forbrukere kjøper og hvordan politikken legger til rette for norsk matproduksjon eller ikke.
Vangelsten argumenterer for at myndighetene må finne en balanse mellom kortsiktige økonomiske hensyn, som kostnadseffektivitet og konkurranse, og langsiktige mål om matsikkerhet, folkehelse og bærekraft.
Hva kan vi ta med oss?
De viktigste poengene vi tar med oss videre er at:
- Norge har større potensial for egen matproduksjon og selvforsyning enn vi utnytter i dag.
- For å ta ut dette potensiale må vi gjøre små endringer i kostholdet: litt mindre kjøtt og litt mer norske varer
Det kreves justeringer både i hva bønder produserer og hva forbrukere spiser, og da må myndighetene være villig til å bruke virkemidler for å fremme begge deler.
På denne måten kan vi få et mer robust og bærekraftig matsystem, ett måltid av gangen.