Hva er egentlig lokalmat og hvorfor er det viktig?
Teksten er skrevet av Bjørn Vidar Vangelsten, Helga Eggebø og Marta Anna Løvberg.
Mye av maten vi spiser i Norge har reist langt før den havner på tallerkenen. Den blir ofte produsert et sted utenfor Norges grenser, og så lagret, foredlet og prosessert på flere ulike lokasjoner før den transporteres til utsalgsstedet.
Begrepet lokalmat forbindes med mat som produseres, selges og spises i samme område, og innebærer ofte mindre transport og prosessering.
I en veileder fra Landbruks- og matdepartementet beskrives lokalmat som småskalaproduksjon av mat- og drikke med lokal identitet og særegen opprinnelse. Begrepet lokalmat kan omfatte mange ulike produkter: «alt fra […] poteter, kål og reinskrott til produkter som er bearbeidet (som bakevarer, pølser og oster). Noen lokalmat produsenter er små og selger i nærmarkedet, andre produserer større volum og selger over hele landet, og noen eksporterer». Høsting av naturressurser både i utmark og i sjøen er også en viktig del av den lokale matproduksjonen.
Regjeringen har satt økt matproduksjon og selvforsyning høyt på dagsordenen. Målet er å produsere mer mat basert på norske ressurser, særlig plantebasert mat og fôr. På den måten skal en større del av maten vi spiser komme fra norske gårder, samtidig som jordbruket blir mer konkurransedyktig sammenlignet med importerte varer (Meld. St. 11 (2023–2024)).
Lokal matproduksjon påvirker økosystemene, og det å ta vare på lokale økosystemer og kulturmiljøer er viktig i møte med naturkrise og sosiale endringer (Risvoll og Vangelsten 2023). Matforbruk og matproduksjon er en del av hverdagen i norske lokalsamfunn, og er en god inngang til å lære mer om komplekse sosio-økologiske systemer.
Hvorfor er lokalmat viktig?
Hvorfor er lokal mat viktig, og hva kan du som forbruker gjøre? I denne filmen forklarer forsker Bjørn Vidar Vangelsten fra Nordlandsforskning hvordan lokal mat henger sammen med bærekraft, selvforsyning og bruk av norske ressurser.
Lokalmat handler ikke bare om smak og tradisjoner, det handler om samfunn, kultur, natur og beredskap.
- Kunnskap og tilknytning
Lokalmat gjør sammenhengen mellom mennesker, natur og matproduksjon synlig. Når vi vet hvor maten kommer fra, forstår vi også bedre hvordan jorda, dyrene og kulturlandskapet henger sammen.
- Bærekraft og ressursbruk
Lokale matsystemer bruker naturressurser på en måte som er tilpasset det lokale landskapet. Når maten produseres og foredles i nærområdet, reduseres transport og matsvinn. Det kan gi lavere klimabelastning og legger til rette for produksjonsmåter som kan bidra til å bevare både kulturelt og biologisk mangfold.
- Matsikkerhet og beredskap
I en tid med klimaendringer, krig og usikre forsyningslinjer, er lokal produksjon et sikkerhetspolitisk spørsmål. Mer lokalmat betyr større selvforsyning, og gjør matforsyningen mindre sårbar for kriser i andre land.
- Levende lokalsamfunn
Lokalmat skaper arbeidsplasser, samarbeid og stolthet. Den holder kunnskap og kulturelle praksiser i live – fra beitebruk og høsting til håndverk og oppskrifter. Lokal produksjon gir inntekter til lokale aktører, og gir forbrukere mulighet til å kjøpe produkter fra lokalsamfunnet.
- Politisk og sosial verdi
Forskningen viser at lokalmat også er et uttrykk for tillit og deltakelse. Når lokale aktører har innflytelse på hvordan mat og natur forvaltes, styrkes demokratiet og fellesskapsfølelsen.