Å møte skolefravær med RAUShet

I tiden etter pandemien opplevde Rana Ungdomsskole en økning i antall elever som hadde omfattende skolefravær uten noen klare årsaker.

Dette var en gruppe med sammensatte utfordringer, og ikke elever med umiddelbare diagnoser eller funksjonsnedsettelser som tilsa at de ikke kunne gå på skolen.

Skolen sto derfor i mange krevende saker og følte at de jobbet og jobbet uten å få bevegelse i sakene. Skolen erfarte også at møtet med elever og foreldre ofte ble preget av konflikt. De innså at deres egen praksis var preget av for mye press og høye forventninger til at eleven skulle komme tilbake på kort tid.

Ansvarsfordelingen mellom ulike instanser var også uklar, og skolen opplevde en pekelek mellom ulike tjenester – hvem hadde ansvaret for disse barna som ikke møtte på skolen? Det fantes ingen nasjonale retningslinjer for håndtering av bekymringsfullt fravær og skolen savnet føringer fra Utdanningsdirektoratet. Tiltakene som skolen prøvde, ble mye prøving og feiling – ikke på grunn av manglende vilje, men fordi det manglet retning og kunnskap om hva som virker.

Samtidig så skolen at dette er en samfunnstendens, et større samfunnsproblem. De skjønte at de måtte løfte blikket fra brannslokkingen de opplevde å stå i, og ta tak i problemet på en mer systematisk måte. Det var da de tok kontakt med Nordlandsforskning og initierte RAUS - et forskningsbasert utviklingsprosjekt. RAUS skulle gi kunnskap om hva som kjennetegner elevgruppen med bekymringsfullt fravær og hvilke tiltak skolen kan iverksette for å hjelpe denne gruppen. Konkret var planen at RAUS skulle utvikle en veileder bestående av kartleggingsverktøy og tiltak slik at skolen og Rana-samfunnet kunne få elevene i målgruppen tilbake til skolen.