Hvordan legitimere reising til Svalbard

Flyreiser utgjør over 85 prosent av karbonfotavtrykket ved reiser til Svalbard og reisende med cruiseskip har et enda høyere fotavtryk. Dersom Longyearbyen skal ha et næringsgrunnlag for bosetning er reiselivet vesentlig, noe som ble slått fast i forrige stortingsmelding om Svalbard i 2016. Reiseliv på Svalbard er avhengig av å få inn turister med fly. Skal antall flyreiser reduseres samtidig som verdiskapningen holdes på minimum nåværende nivå, må oppholdstiden økes. Dette peker også masterplanen til Visit Svalbard på. I en tid hvor det i økende grad stilles kritiske spørsmål til karbonfotavtrykket ved reising, er det også et spørsmål om hvordan reising til Svalbard kan legitimeres.

Lengre oppholdstid

Økt oppholdstid for turister til Svalbard er en vinn-vinn-situasjon, det er arbeidsbesparende for lokale reiselivsaktører og kutter utslipp knyttet til flyreiser. Følgende tiltak kan gjøres for å øke oppholdstiden:

Når kunder ber om tilbud på en pakkereise, bør disse ha en oppholdslengde på minimum 5-6 dager.
Differensiere krav til oppholdstid. Still strengere krav til varighet på opphold i høysesong enn i lavsesong. Prisdifferensiering er et virkemiddel som kan bidra til dette.
Bedre samarbeid mellom aktører i reiselivet for å fylle lengre reiser med innhold.
Overnatting for ekspedisjonscruiseturister bør skje i Longyearbyen og ikke på fastlandet (Oslo).
Innfør et «Svalbard-kort» som gir rabatter eller gratis opplevelser fra og med 4. eller 5. aktivitet booket av lokale aktivitetstilbydere.
Museet i samarbeid med UNIS bør kunne stå for en halv dags opplegg som tilbys alle turister. Dette vil bidra til å forlenge oppholdet med en dag og øke turistenes kunnskap om Svalbard, samt klima- og miljøendringer.
Gjesteundersøkelsen til Visit Svalbard viser at turister skulle ønske de visste mer om ulike aktiviteter og tilbud på Svalbard før de reiste. Dersom turistene hadde denne kunnskapen, ville de benyttet seg av flere tilbud og hatt et lengre opphold. Dette krever at tilbyderne blir flinkere til å formidle informasjon om tilbudene som er på Svalbard, i forkant av reisen.

Læring og holdningsskaping for bærekraft

Få steder på kloden er klimaendringene mer synlige enn på Svalbard – og dette gir en mulighet til å skape oppmerksomhet om klima- og miljøendringer i Arktis og bidra til adferdsendringer hos turister som deltar på organiserte aktiviteter.

Innfør et «Svalbardpass» med en erklæring turistene signerer på, slik man har gjort på stillehavsøystaten Palau. Ved signering forplikter turistene seg til sporløs ferdsel og hensynsfull adferd både overfor natur og lokalsamfunn.
Fortelle om hvorfor det bor folk i Longyearbyen, at reiselivet gjør det triveligere å bo her, og gjør det lettere å rekruttere ansatte til annen virksomhet.
De ansatte i reiselivsnæringen må ha høy kunnskap om klima og klimaendringer. UNIS og museet bør bli flinkere til å formidle denne typen kunnskap.
Legge opp til tilbud om et times-langt foredrag på museet om Svalbard og klima, for alle nyankomne turister.
Det er behov for mer kunnskap om hvordan man kan dokumentere turistenes opplevelser av klima- og miljøendringer på nært hold. Det vil være nyttig å vite om disse opplevelsene, i kombinasjon med kunnskapsformidling fra guider og andre reiselivsaktører, har en effekt på holdninger og adferd eller eventuelt hva som skal til for å skape en slik effekt.