Nordlandsforskning har organisert virksomheten i tre forskningsgrupper, med administrative støttefunksjoner. For utfyllende informasjon om virksomheten henvises det til nettsidene for instituttet: www.nordlandsforskning.no.
Figur 2 Organisasjonskart
2.1 Styret
Styrets sammensetning pr 31.12. 2022:
Navn
Funksjon
Valgt fra
Hulda Gunnlaugsdottir
leder
Stiftelsen Nordlandsforskning
Jack Ødegård
nestleder
Nord universitet
Ketil Eiane
Nord universitet
Torild Skogsholm
Nord universitet
Mariann Monsen
Stiftelsen Nordlandsforskning
Arild Gjertsen
Ansatte
Camilla Risvoll
Ansatte
Terje A. Mathisen
vara
Nord universitet
Jan Reid Hole
vara
Stiftelsen Nordlandsforskning
Maiken Bjørkan
vara
Ansatte
Styret består av syv medlemmer. Fem medlemmer oppnevnes av generalforsamlingen, og to representanter velges av og blant de ansatte. Av de fem medlemmene som generalforsamlingen velger, skal tre foreslås av eier Nord universitet og to foreslås av eier Stiftelsen Nordlandsforskning. Det er oppnevnt ett varamedlem til hver av grupperingene i styret, til sammen tre varamedlemmer. Styret skal bestå av representanter fra næringsliv, offentlige organer og eksternt forskningsmiljø.
I 2022 ble det avholdt 4 ordinære styremøter som behandlet 34 saker. Generalforsamling ble avholdt 22. april 2021.
Figur 3 Styret, fra venstre: Torild Skogsholm, Arild Gjertsen, Mariann Monsen, Ketil Eiane, Jack Ødegård, Hulda Gunnlaugsdottir, Camilla Risvoll. Foto: Marta Anna Løvberg
2.2 Organisasjonen
Administrerende direktør er Iselin Marstrander. Ledergruppen i organisasjonen har bestått av adm. direktør, og de tre forskningslederne Jarle Løvland (Næring), Brigt Dale (Miljø) og Trond Bliksvær/ Ragnhild Holmen Waldahl (Velferd).
Figur 4 Administrerende direktør Iselin Marstrander. Foto: Marta Anna Løvberg
2.3 Stab- og støttefunksjoner
Administrasjonen består av 6 faste ansatte i 5,5 årsverk. Administrasjonen består av personal og kvalitetsleder, prosjektcontroller, økonomirådgiver, seniorrådgiver kommunikasjon, rådgiver kommunikasjon og kontormedarbeider.
2.4 Forskningsgrupper
Pr. 31.12.2022 er det 36 faglig ansatte knyttet direkte til forskningsaktivitet. Disse har hovedstillinger på Nordlandsforskning, og utgjør 33,9 årsverk. I tillegg har vi flere faglige ansatte i mindre stillingsstørrelser, som har hovedstillinger i andre organisasjoner. Tas disse med, er samlet antall 50 stillinger fordelt på 38,4 årsverk.
Omtrent
80%
av forskerårsverkene har doktorgrad / ph.d. eller tilsvarende kompetanse.
Hovedvekten av faglig personell er 23 ansatte med tittel forsker II (kompetanse ph.d. eller tilsvarende). Resten av de faglige ansatte er 5 med tittel forsker I (tilsvarer professorkompetanse) og 8 med tittel forsker III/seniorrådgiver.
I løpet av 2022 er det rekruttert 10 forskere. 6 forskere har sluttet (3) eller fått permisjon (3).
En ansatt fikk kompetanseopprykk fra forsker II til forsker I i 2022.
Instituttet har organisert sin faglige virksomhet i tre forskningsgrupper: Næring, Miljø, Velferd. Forskningsgruppene jobber tett sammen på tvers av fag og interesser. Alle gruppene har solide nettverk med andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet, og har bredt kontaktnett med private og offentlige aktører innenfor sine kjerneområder. Forskningslederne har faglig, økonomisk, personalmessig og administrativt ansvar for sine forskere.
Nordlandsforskning har i 2022 gjort strategiske ansettelser knyttet til avdelingskontorene i Svolvær og Mo i Rana. Ved utgangen av året var det ansatt 6 i Svolvær og 3 i Mo i Rana. Resten er ansatt i Bodø, men 2 har fått mulighet til å ha fjernkontor i Oslo.
2.4.1 Næring
Forskningsgruppen Næring har bestått av 9 forskere i hovedstilling med bakgrunn fra næringsøkonomi, bedriftsøkonomi, innovasjon og entreprenørskap, og sosiologi. Sentrale forskningsfelt er regional- og næringsutvikling, entreprenørskap og innovasjonsprosesser både i privat og offentlig sektor, regionale innovasjonssystemer. Gruppen forsker også på sosiale- og økonomiske perspektiver på teknologiutvikling (inkl. ansvarlig forskning og innovasjon), omstilling til bærekraft og den sirkulære økonomien, institusjonelle rammebetingelser, og ikke minst effekt og utforming av virkemidler og insentiver. Gruppen driver flere forskningsprosjekter i samarbeid med europeiske partnere i Horisont 2020/Horisont Europa.
For tiden er våre mest relevante satsingsområder knyttet til nødvendig tilpasning til økt bærekraft og sirkulærøkonomi med økt utnytting av avfall og sidestrømmer. Bærekraftig omstilling og klimatilpasning av næringer og innovasjon i offentlig sektor for å møte de store samfunns- og velferdsutfordringene er viktige arbeidsområde. Regional samfunnsutvikling og næringsutvikling knyttet til Norge og nordområdene er under styrking i samarbeid med Nord universitet, der næringsgruppen og Nordlandsforskning bidrar med en omfattende kompetanse knyttet til naturressursbaserte næringer og inkluderende samfunnsutvikling. Næringsgruppen har over tid opparbeidet tette koblinger og forskningsstøtte knyttet til sjømat/kystnæringer, økt utnyttelse av alger, bygg og anlegg, industri og energisektor, samt verdiskaping i opplevelses- og kulturnæringer.
Figur 5 Ansatte i Nordlandsforskning. Foto: Karoline O.A. Pettersen
2.4.2 Miljø
Forskningsgruppen Miljø består av 15 forskere i hovedstilling som jobber hver dag for at instituttets kunnskapsproduksjon skal kunne påvirke samfunnsutviklingen positivt, med et særlig fokus på bærekraftig utvikling i arktiske lokalsamfunn. Stikkord er det grønne skiftet, havbruk, landbruk, utmark, mineralutvinning og energiutbygging, transport, og byplanlegging i nord.
Nordlandsforsknings overordnede fokus på hvordan omstilling til lavutslippssamfunnet skal kunne balansere mellom utviklingsbehov og bærekraft og på samspillet mellom naturbaserte næringer, lokalsamfunn, offentlig politikk, og forvaltning er en viktig retningsgiver for gruppas arbeid. FNs bærekraftsmål er sentrale i flere prosjekter, og et viktig mål er å sette fokus på betydningen av en helhetlig og inkluderende forståelse av bærekraftbegrepet.
Gruppa driver forskning i alle deler av nordområdene, nærmere bestemt i Russland, Canada, Alaska, Grønland, Svalbard og det nordlige Skandinavia. Mange av forskerne er også involvert i en rekke europeiske samarbeidsprosjekter, blant annet finansiert av EUs rammeverk for forskning (Horisont 2020 og Horisont Europa). Forskerne i gruppa har kompetanse på tvers av en rekke fagdisipliner, inkludert statsvitenskap, sosiologi, samfunnsgeografi, antropologi, økonomi, teknologi og økologi, og arbeider utelukkende med tverrfaglige problemstillinger og en inkluderende samproduksjonsmetodikk.
I perioden 2021-2024 har Nordlandsforskning sammen med Nord universitet, presidentskapet i International Arctic Social Sciences Association (IASSA) som for første gang siden etableringen i 1990 har norsk lederskap.
Figur 6 Ansatte i Nordlandsforskning. Foto: Karoline O.A. Pettersen
2.4.3 Velferd
Forskningsgruppa velferd består av 12 forskere i hovedstilling. Felles for mange av prosjektene til velferdsgruppa er at de handler om utvikling og organisering av velferdstjenester og møtene mellom enkeltmennesker og ulike velferdstjenester.
I 2022 har Nordlandsforskning befestet sin posisjon som et av de ledende oppdragsmiljøene innen velferdsforskning i Norge. Instituttet er en av tre partnere i et av de største prosjektene som Barne-, ungdom- og familiedirektoratet har inngått. Prosjektet handler om likeverdige og virksomme tiltak og tjenester mot vold og diskriminering og består av ni delprosjekter der Nordlandsforskning har ansvaret for fire av disse.
I mai inngikk instituttet en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om i fellesskap å etablere et regionalt partnerskap mot ungt utenforskap. Samarbeidsavtalen er en del av Fylkeskommunen sin strategi mot ungt utenforskap og handlingsplanen for ung inkludering. Nordlandsforskning skal bidra med forskning som kan understøtte praksis og utvikle ny. Innenfor samme tematikk har instituttet avsluttet et prosjekt om ungt utenforskap i Møre og Romsdal og fulgt KS sin satsning på Partnerskap for radikal innovasjon der ungt utenforskap er et at to satsningsområder.
Eksempler på prosjekter som er avsluttet i 2022 er Aktiv og sunn aldring i koronaens tid, Forskningsprosjekt om bemanning i og organisering av PP-tjenesten, Kommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse, Evaluering av Steigen modellen og Evaluering av grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet.
Nye prosjekter som er kommet til er blant annet Reduksjon av utfordrende skolefravær, Digitalt førstevalg i en distriktskommune og Innbygger- og brukermedvirkning i boligsosialt arbeid. Sist nevnte er en del av en stadig større portefølje innen boligsosial forskning og følge av at Nordlandsforskning er en del av Senter for forskning om bolig- og velferdsspørsmål.
Figur 7 Ansatte i Nordlandsforskning. Foto: Karoline O.A. Pettersen