Årsmelding 2022 Nordlandsforskning AS

Inntektene klassifiseres i ulike kategorier som omtales under punktene 3.2-3.6 under:

1. Grunnbevilgning fra Forskningsrådet
2. Stimuleringsmidler til EUs forskningsprogram (STIM-EU) fra Forskningsrådet
3. Nasjonale bidragsinntekter
4. Nasjonale oppdragsinntekter
5. Internasjonale inntekter
6. Andre inntekter

I 2022 fordelte brutto omsetning seg slik:

I forhold til 2021 er det er relativ nedgang i % i forhold til omsetningen. Dette gjelder grunnbevilgningen, oppdrags- og internasjonale inntekter, men en økning på bidragsinntekter. Fordelingen av inntekter har holdt seg relativt stabil over mange år.

Ordinær grunnbevilgningen i 2022 var på 5,853 mill. kroner. Grunnbevilgningen er 90 % basert på historiske data. 10 % er resultatbasert, noe som gjør det mulig å påvirke størrelsen på grunnbevilgningen over år. Fra 2022 er de nye resultatindikatorene: nasjonale oppdragsinntekter (43 %), vitenskapelig publisering (33 %), internasjonale inntekter (20 %), avlagte doktorgrader (2 %), og patenter og lisenser (2 %).

Her ses utviklingen fra 2016 til og med 2022, med kronebeløp (blå) og variasjon i beløp fra år til år (grønn er positiv utvikling og rosa er negativ).

Nordlandsforskning har i 2022 oppfylt Forskningsrådets kriterier for grunnbevilgning.

1. KRAV > 25% nasjonale og internasjonale oppdragsinntekter av totale FoU-inntekter.
2. KRAV > 10% bidragsinntekter av totale FoU-inntekter.
3. KRAV vitenskapelig publisering, målt i publiseringspoeng pr. faglige årsverk, skal utgjøre minst 1/3 av gjennomsnittet for instituttets arena. Nordlandsforskning har 34,3 publiseringspoeng i NVI (Norsk Vitenskapelige Indeks) på 33,9 forskerårsverk som gir 1 publikasjonspoeng pr forskerårsverk.
4. KRAV minimum 20 faglige årsverk.

Bevilgningen er benyttet til strategiske satsning knyttet til kompetansebygging, karriereutvikling, artikkelstipender, redaktørarbeid, nettverksbygging m.m. Det er i tillegg brukt en del midler på internasjonale nettverk og posisjonering til EUs forskningsprogrammet Horisont Europa.

STIM-EU (nytt navn: RETUR EU fra 2022) midler er et tiltak som ble etablert av Forskningsrådet i 2012 med formål om å stimulere til økt deltakelse av forskningsinstitutter i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, og stimulere til at flere institutter påtar seg koordinatoransvar i EU prosjekter. Midlene skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom institutter, næringslivet og offentlig sektor, med sikte på økt deltakelse fra bedrifter og offentlig sektor i rammeprogrammet.

Tildelingen under STIM-EU beregnes på grunnlag av instituttenes oppnådde prosjekttilfang i EUs rammeprogram (Horisont 2020, etterfulgt av Horisont Europa fra 2022). Nordlandsforskning fikk sine første EU-kontrakter i 2018, som dermed utløste utbetaling av STIM-EU midler. Tilsvarende utbetalinger er mottatt i 2019, 2020, 2021 og 2022 (utbetalt i 2023). Midlene har tidligere vært forskuddsvis for hele prosjektperioden, og har blitt en viktig inntektskilde. Midlene skal benyttes til strategiske instituttsatsninger på linje med grunnbevilgningen. Fra 2022 blir midlene utbetalt som et årlig beløp.

STIM-EU midlene har vi valgt å kunne benytte i tråd med fremdriften i prosjektene, selv om midlene forskutteres og er tilgjengelig. Nordlandsforskning har begrenset bruken av midlene i alle år, og opparbeidet seg en buffer. I 2022 ha vi benyttet 1,1915 mill. kroner til oppfølging av Strategi 2021-2025.

Bidragsinntektene finansierer forskningsprosjekter der oppdragsgiver ikke har satt spesifikke krav til leveransen og resultatene som skal oppnås. Finansiering av slike prosjekter lyses ut som forskningsprogrammer der Nordlandsforskning selv kan foreslå problemstillinger, design og metode innen visse rammer.

Nasjonale bidragsinntekter i 2022 var på 31,831 mill. kroner (brutto). De viktigste bidragsinntektene kommer fra Forskningsrådets programmer (82 %), departementer og underliggende enheter (7 %) og Regionalt Forskningsfond (6 %).

Nordlandsforskning har i 2022 fått innvilget nye bidragsprosjekter fra fylkeskommuner, Norges forskningsråd, Regionalt Forskningsfond og Kommunal- og distriktsdepartementet. En del av disse gjelder forprosjektarbeid.

23 % av bruttoinntektene går til samarbeidspartnere der Nordlandsforskning er prosjektleder.

Oppdragsinntektene knytter seg til betaling for leveranser av anvendt forskning som er definert av en oppdragsgiver og som har vært utlyst i åpen konkurranse. Dette vil være Forsknings- og utviklingsbaserte tjenester (FoU) som kunnskapsoppsummeringer, utredninger, analyser og evalueringer blant annet.

Nasjonale oppdragsinntekter i 2022 var på 10,887 mill. kroner. De viktigste oppdragsinntektene kommer fra departementer og underliggende enheter (66 %), Stiftelser og interesseforeninger (12 %) og kommuner / fylkeskommuner (20 %).

Nordlandsforskning har i 2022 inngått kontrakter med to departementer, to fylkeskommuner, et regionråd og næringsliv. Barne- og familiedepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet var de to største oppdragsgiverne i 2022.

4 % av inntektene overføres til samarbeidspartnere der Nordlandsforskning er prosjektleder.

Internasjonale inntekter er inntekter som betales fra andre land, gjerne i annen valuta enn norsk kroner. Det er særlig EU-prosjekter som Nordlandsforskning får inntekter fra, men også fra nordiske institusjoner som Nordisk Ministerråd og Nordregio.

Internasjonale inntekter i 2022 var på 6,482 mill. krone, der EU prosjekter i Horisont 2020 programmet utgjør 95 %. Nordlandsforskning hadde 7 pågående EU prosjekter i 2021, to av disse 2 startet høsten 2022.