Hva sa forskningen?

Ordsky: problematisk skolefravær, skolefobi, skulk, utfordrende skolefravær, ufrivillig skolefravær, skoleangst, skolevegring, nærvarsproblemer, skolenekt, bekymringsfullt skolefravær, skoleunnvikelse

Nordlandsforskning har bidratt med å formidle forskningsbasert kunnskap om omfattende skolefravær.

En gjennomgang av forskning viste:

Det finnes mange ulike begreper som betegner skolefravær, og det er ikke alltid tydelig om de snakker om det samme.
Årsaker til problematisk skolefravær varierer og er ofte sammensatte.
Forskningslitteraturen peker på faktorer hos eleven selv, faktorer i hjemmet/familien, faktorer på skolen og faktorer i samfunnet.
Det er ikke enighet i forskningen om hva fenomenet dreier seg om, hvordan det skal defineres og hvem som har ansvaret.
Det er en tendens til at fokuset rettes mest mot individuelle faktorer hos eleven.
Det er debatt i forskningsfeltet om hvorvidt faktorer i skolen har fått for liten oppmerksomhet.
Eksisterende kartleggingsverktøy har også tendens til å lete etter «feil» hos eleven.

På bakgrunn av eksisterende forskning kan følgende tiltak anbefales:

Felles rutiner for registrering og oppfølging av fravær
Tidlig innsats – ikke «vente å se»
Rutiner for forebyggende tiltak, tidlige tiltak og tiltak ved omfattende fravær
Kompetanseheving om årsaker og tegn, rettet mot skolens ansatte og relevante samarbeidspartnere, herunder foreldre
Rutiner for samarbeid med foresatte
Systematisk, fleksibel og tverrfaglig kartlegging
Fokus på både hindringer og ressurser

Her kan du lese mer om hva forskningslitteraturen sier om årsaker, tidlig identifisering og kartlegging

Det finnes ikke statistikk på samlet fravær i grunnskolen, men andelen av elever som ikke får vitnemål etter 10. trinn på grunn av høyt fravær har økt senere år. Økingen er en samfunnsmessig utfordring ettersom fravær i grunnskolen kan kobles til utfordringer med å fullføre videregående opplæring og kvalifisere seg til arbeidslivet. Til tross for dette har spørsmålet om fravær i grunnskolen og hvordan det kan håndteres fått relativt lite oppmerksomhet i forskningen, særlig på tidspunktet da prosjekt RAUS startet opp.

Du kan også lese mer i rapporten «Problematisk skolefravær – årsaker, tidlig identifisering og kartlegging. En redegjørelse av kunnskapsgrunnlaget.»

Årsaker

Det er enighet i forskningsfeltet om at årsakene til problematisk skolefravær varierer, at de ofte er sammensatte og at de ofte er diffuse. I forskningslitteraturen pekes det på faktorer hos eleven selv, faktorer i hjemmet/familien, faktorer på skolen og faktorer i samfunnet.

Faktorer hos eleven som kan ha sammenheng med utviklingen av bekymringsfullt fravær kan, ifølge eksisterende forskning, være: psykiske vansker som angst og depresjon, diagnoser som ADHD og autismespekterforstyrrelser, lav sosial kompetanse, faglige utfordringer og lav mestringsfølelse.

Faktorer i hjemmet kan henge sammen med psykisk/fysisk sykdom hos foreldre, lav inntekt, skilsmisse eller foreldremotivert fravær (barn holdes hjemme av ulike grunner), dårlig skole-hjem-samarbeid.

Faktorer i skolen som kan bidra til utviklingen av bekymringsfullt fravær kan være mobbing, dårlig sosial inkludering, svake lærerrelasjoner, uforutsigbarhet, sårbarhet ved overganger, fysisk miljø, manglende håndtering av elevens behov.

Ser man bredere på samfunnet og samtidstendenser, nevnes blant annet prestasjonskultur, diagnosesamfunn og sosiale medier som mulige medvirkende årsaker til økning i skolefravær.

Disse fire arenaer skal ikke forstås som atskilte sfærer, men som overlappende. I mye av forskningen på problematisk skolefravær har det vært tendens til å rette fokuset mest mot individuelle faktorer hos eleven. Samtidig pågår det en debatt i forskningsfeltet om skolen som institusjon bør vies større oppmerksomhet for å forstå skolefravær. Dette samsvarer med utviklingen på Rana Ungdomsskole hvor man har ønsket å se mer på faktorene i skolen, og hvordan disse kunne endres.

Tidlig identifisering

Tidlige tegn på problematisk skolefravær viser seg ofte i hjemmet. Det kan være at barnet/ungdommen vegrer seg for å gå på skolen om morgenen, noe som kan føre til gjentatte konflikter mellom barnet og foreldrene. På skolen kan tegnene komme til uttrykk gjennom dårlig trivsel, sosialt utenforskap og faglige vansker.

Unngåelsesadferd er også et viktig signal. Dette kan innebære at eleven forlater undervisningen, uteblir fra prøver eller enkelttimer, eller på andre måter forsøker å unngå skolehverdagen. For å fange opp slike tegn tidlig, er det avgjørende med god kommunikasjon mellom skole og hjem. Skolen må få innsikt i hvordan eleven har det hjemme, og foreldrene må få vite hvordan barnet fungerer i skolehverdagen.

Tiltak bør settes inn så tidlig som mulig. Det er viktig å unngå en «vente og se»-tilnærming, da dette kan føre til at fraværet utvikler seg og blir vanskeligere å håndtere.

Kartlegging – hva bør undersøkes?

En grundig kartlegging av problematisk skolefravær bør omfatte flere dimensjoner. På skolen er det viktig å undersøke om eleven har vært utsatt for mobbing, hvordan relasjonene til lærere og medelever fungerer, og om det fysiske og pedagogiske miljøet er tilpasset elevens behov.

Når det gjelder eleven selv, bør kartleggingen inkludere psykisk helse, skolehistorikk og en vurdering av elevens styrker og interesser. Dette innebærer å kartlegge beskyttelsesfaktorer, som hva som fungerer godt for eleven, enten det er relasjoner, fag eller fritidsaktiviteter. Dette gir et mer helhetlig bilde av elevens situasjon og muligheter for tiltak som kan gi mestring.

I hjemmet bør man se nærmere på familieforhold, foreldrenes holdninger til skole og deres ressurser. Dette kan gi innsikt i eventuelle utfordringer eller støttefaktorer som påvirker elevens skolegang.

Det er også viktig å identifisere opprettholdende faktorer – for eksempel hva eleven gjør når han eller hun er hjemme, og hva som gjør at eleven ikke vil tilbake til skolen. Det er ikke sikkert at den utløsende årsaken til at et langvarig fravær, er den samme som gjør at eleven ikke vil tilbake (opprettholdende faktor).