Å møte skolefravær med RAUShet

I prosessen med å vende blikket mot egen praksis og øke kunnskapen om årsaker til bekymringsfullt fravær, erkjente skolen at mye av innsatsen var lagt på feil plass. Skolen hadde brukt veldig mye ressurser på å reparere, uten å få bevegelse i sakene. I stedet viste prosjektet at skolen burde ha mer fokus på forebygging. Prosjektet endret dermed fokus fra ideen om å utvikle et standardisert kartleggingsverktøy rettet mot de elever som nesten ikke kom på skolen, til å sette inn flere forebyggende tiltak, med mål om å forbedre skolemiljøet for alle elever.

Man kan si at skolen fant ut av at hovedfokus må være på et kontinuerlig nærværsarbeid fremfor fraværshåndtering.

Dette handlet også, ifølge ledere og lærere på skolen, om en holdningsendring. I stedet for å tenke at det er noe feil med elever som ikke vil på skolen, eller at det er noe feil med foreldrene fordi de ikke får barna sine til å gå på skolen, har skolen nå et mer nyansert bilde av hvilke årsaker som kan ligge bak og hva skolen kan gjøre. Kjernen i skolens holdning er nå at når et barn ikke vil gå på skolen, så har det barnet det ikke trygt og godt på skolen, og da er det skolens rolle å ta tak i det.

En av metodene som er brukt i prosjektet for å undersøke egen praksis, er workshops med «påstandsspill». Her har deltakerne tatt stilling til ulike påstander om skolefravær for å utforske oppfatninger, holdninger og rutiner i kollegiet. Dette skaper rom for diskusjon, refleksjon og bevissthet om egen praksis. Ansatte får dermed mulighet til å reflektere over egne – og andres – holdninger og utfordringer knyttet til fravær. Slike diskusjoner gir et godt grunnlag for å avklare hvordan kollegiet ser på skolefravær, noe som kan bidra til en mer enhetlig praksis. Workshopen er gjennomført både blant ansatte på skolen og i et tverrkommunalt forum med hjelpetjenester.

Her kan du laste ned påstandene dersom du ønsker å igangsette lignende refleksjoner på din arbeidsplass.

Gjennom kommunalt samarbeid på tvers av tjenester har Rana ungdomsskole oppnådd en mer tydelig ansvarsfordeling. Skolen er i løpet av prosjektet blitt mer bevisst sin rolle og sitt handlingsrom, og har fått en bedre forståelse for når andre tjenester må ta hovedansvaret for en ungdom - f.eks. hvis saken handler om psykisk sykdom. Det er fortsatt en vei å gå for å et perfekt samarbeid på tvers av tjenester, men kommunen har opplevd en forbedring.

På generelt plan har skolen systematisert og tydeliggjort rutinene rundt den daglige fraværsregistreringen og fraværsoppfølgingen. En del av dette arbeidet har handlet om å bevisstgjøre lærerne om viktigheten av å føre fravær i hver time, for at eventuelle negative mønstre i et elevfravær oppdages i en tidlig fase. I boksen under kan du lese de konkrete tiltak i skolens daglige fraværsoppfølging.

Når en elev har et fravær som oppfattes som bekymringsfullt, er det aktivitetsplikten som trer i kraft.

Da utløses plikten til å undersøke nærmere og sette inn tiltak. Hver sak er unik, og må derfor behandles unikt – så tiltakene vil være forskjellige fra elev til elev. I stedet for å kjempe en umulig kamp for å få eleven 100% tilbake på skolen så raskt som mulig, dreier skolens nye praksis seg om å skape bevegelse, å sette realistiske mål og jobbe steg for steg i samarbeid med elev og hjem. Skoleledelsen mener dette også handler om å akseptere at det som regel er problemstillinger som tar tid – når man planlegger tiltakene og veien videre må man tørre å gi ungdommen tid og luft, og stole på at man handler i tråd med lovverket. Skoleledelsen opplever at en del skoler er usikre på hvilket handlingsrom de egentlig har i skolefraværssaker, rent lovmessig.

Skolen har jobbet målrettet for å møte familier som har barn med omfattende fravær på en rausere måte. Man har tatt et oppgjør med sin tidligere praksis og har snudd den konfliktfylte tendensen i samarbeidet med hjemmet. Rent konkret handlet dette om å bytte ut forventningspress om å komme tilbake til skolen så fort som mulig med forståelse, raushet og mål om bevegelse.

For å styrke det forebyggende arbeid har skolen satt inn en rekke tiltak for å forbedre skolemiljøet. Dette har blant annet handlet om økt fokus på praktisk, variert og relevant undervisning. Skolen har også jobbet aktivt med å få mer lek inn i hverdagen, med mål om økt trivsel og mindre prestasjonspress. Bildene over viser et av tiltakene, «Play». Man har også jobbet for å styrke fellesskapsfølelsen blant de ansatte, fordi et godt skolemiljø for elever henger sammen et godt arbeidsmiljø blant de voksne. Målet har rett og slett vært at alle skal ha lyst til å møte på skolen!