Aktivitet og fellesskap blant eldre. Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu.

I dette kapittelet diskuterer vi sentrale begreper og presenterer prosjektene som rapporten bygger videre på. I kapittel 2 gjennomgår vi noen sentrale funn fra tidligere forskning som er særlig relevant for tematikken i denne rapporten. I kapittel 3 gjør vi rede for datamaterialet vi har samlet inn og analysert i dette prosjektet, samt metodiske valg og vurderinger. I kapittel 4 til 8 presenterer vi de empiriske analysene. Vi har vektlagt inngående beskrivelser av konkrete situasjoner, for å gi leseren et grundig innblikk i hva sosial omsorg kan være i praksis, og hvilke barrierer og løsninger vi har identifisert. I analysekapitlene har vi gjennomgående presentert en rekke sitater i bokser. Vi håper dette grepet gjør teksten mer leservennlig og gir mulighet for å lese i rapporten på ulike måter, alt etter hva man har tid til og nytte av. Analysene er inndelt i følgende kapitler: Kapittel 5 handler om hvordan sosial omsorg gjøres og viser fram en rekke ulike eksempler på sosial omsorg i Steigen og Tana. Kapittel 6 handler om struktur for sosial omsorg og her analyserer vi fram viktige organisatoriske utfordringer og forutsetninger for sosial omsorg. Kapittel 7 handler om det vi har valgt å kalle for kultur for sosial omsorg, og her analyserer vi frem relasjonelle aspekter ved sosial omsorg, som det ikke alltid er så lett å fastsette i arbeidslister og organisatoriske strukturer. Kapittel 8 handler om hvordan frivilligheten inngår i organisering og gjennomføring av sosial omsorg i helse- og omsorgstjenestene i Tana og Steigen. Til slutt, i rapportens kapittel 9, gjennomgår vi rapportens hovedfunn og presenterer våre anbefalinger.

I kunnskapsoppsummeringen som ligger til grunn for satsingsområdet aktivitet og fellesskap i «Leve hele livet» (Meld. St. 15 (2017 –2018)) drøfter Tobba T. Sudmann (2017) innholdet i begrepet «aktivitet og fellesskap», og kopler det til WHOs såkalte ICF-modell for helse. Modellen beskriver hvordan helsetilstand påvirkes av kroppsfunksjoner, aktiviteter og deltakelse, og at hvilke aktiviteter man har tilgang til avhenger både av personlige faktorer og miljøfaktorer (Sudmann 2017: 18-24). Aktiviteter defineres som å bruke kroppen til noe meningsfylt, og kan være alt fra dagligdagse gjøremål som å koke kaffe til å gå på besøk eller bevege seg ute i nærområdene. Deltakelse refererer også til noe mennesker gjør, være det seg en arbeidsoppgave eller å delta i en sosial situasjon, og de relasjonene og institusjonene vi inngår i. Begreper som aktivitet, fellesskap og deltakelse er også sentrale i flere andre politiske dokumenter om for eksempel folkehelse, omsorg, friluftsliv og velferdstjenester på gård. Dessuten er det nøkkelpunkter i det som kalles hverdagsrehabilitering og personsentrert omsorg (Sudmann 2017: 11).

I artikkelen «Sosial omsorg − fra blind flekk til sentralt innsatsområde i hjemmebasert eldreomsorg?» foreslår Mai Camilla Munkejord, Walter Schönfelder og Helga Eggebø (2018) følgende definisjon av sosial omsorg: «Det å anerkjenne brukeren som et helt menneske, samt om å tilrettelegge for, eller skape forutsetninger for meningsfulle aktiviteter og sosiale relasjoner». I henhold til en slik definisjon har sosial omsorg tre viktige momenter: For det første handler det om anerkjennelse, for det andre handler det om meningsfylte aktiviteter og for det tredje om sosiale relasjoner. Alle disse tre momentene kan sies å være helt grunnleggende for å kunne leve et godt liv som menneske, uansett alder, bakgrunn og livssituasjon (Eggebø, Munkejord og Schönfelder 2019). I begreper som «bruker» og «tilrettelegging» ligger det imidlertid en anerkjennelse av at alle mennesker, på ulike tidspunkt og i ulike deler av livet, vil ha behov for hjelp og støtte fra andre for å ha tilgang til aktiviteter og relasjoner som er meningsfylte og viktige for oss. I lov om helse- og omsorgstjenester benyttes som allerede nevnt formuleringen «sikre at den enkelte får mulighet til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre». Dette ligger nokså tett på definisjonen av sosial omsorg, men mangler anerkjennelsesaspektet.

Anerkjennelsen av at noen av oss trenger omsorg, hjelp og tilrettelegging fremheves også av Mary Daly og Jane Lewis som beskriver sosial omsorg som «aktiviteter og relasjoner som handler om å møte de fysiske og emosjonelle behovene til gamle og barn som er avhengige av hjelp». I tillegg til det menneskelige har også sosial omsorg et strukturelt aspekt som er «de normative, økonomiske og sosiale rammeverkene hvor dette [sosial omsorg] blir tildelt og utført (Daly og Lewis 2000: 285). Innenfor helse- og omsorgssektoren kan sosial omsorg defineres som «støtte til å utføre personlige og hjemlige rutiner, å bygge og vedlikeholde sosiale relasjoner og delta i samfunnet på like vilkår, som gis av profesjonelle omsorgsarbeidere til mennesker i alle aldre som har noen fysiske, kognitive eller aldersrelaterte tilstander (Commission on Funding of Care and Support 2011).

Meningsinnholdet i begrepet sosial omsorg – slik det defineres av Munkejord, Eggebø og Schönfelder - overlapper med andre ord og begreper som benyttes innenfor forskning og politikk på helse- og omsorgsfeltet. Innenfor den humanistiske og samfunnsvitenskapelige aldringsforskningen står «personsentrert omsorg» sentralt. Begrepet ble utviklet av Tom Kitwood (1997) på bakgrunn av hans studier av demens og demensomsorg. Han fremmet en kritikk av den biomedisinske forståelsen av aldring og demens. Han argumenterte for at mange av de vanskelighetene personer som lever med demens opplever handler om deres posisjon i samfunnet og hvordan man behandles av andre, like mye som nevrologiske prosesser og kognitiv svikt. Kitwood påpekte at vi gjerne samhandler med personer med demens på en måte som undergraver deres status som mennesker. Personsentrert omsorg viser til «omsorgspraksiser som opprettholder selvet og identiteten¹ ved å muliggjøre valg, det å benytte seg av sine evner, det å uttrykke følelser og ha relasjoner til andre (Kitwood 1997: 60, vår oversettelse). Kitwood vektlegger at personsentrert omsorg innebærer å møte folk med anerkjennelse, respekt og tillit. Begrepet personsentrert omsorg innebærer å muliggjøre aktivitet og deltakelse, men Kitwood’s begrep vektlegger også anerkjennelse som et helt sentralt element. I tradisjonen etter Kitwood er det gjort et betydelig antall studier av hvordan personsentrert omsorg kan gjøres og organiseres (Driessen 2019; Eggebø med flere 2019; Næss, Fjær og Vabø 2016; Ray 2013; Twigg og Buse 2013; White-Chu med flere 2009).

Utviklingsarbeidet og samarbeidskonstellasjonen mellom Steigen kommune, Tana kommune og Nordlandsforskning hadde sin bakgrunn i forskningsprosjektet «Ageing at home: Innovation in Elderly Care in Rural parts of Northern Norway» som ble gjennomført mellom 2016 og 2019 med finansiering fra Regionalt forskningsfond nord (RFF Nord). Forskningsprosjektet identifiserte et behov for å styrke den sosiale omsorgen i kommunale tjenester (Munkejord med flere 2017), og på bakgrunn av dette ble det igangsatt et utviklingsarbeid i begge kommuner. I det følgende vil vi gi en nærmere beskrivelse av de tre utviklingsprosjektene bygger på. Resultatene fra prosjektet ble formidlet i følgende publikasjoner:

Prosjektrapport på norsk

Munkejord, Mai Camilla, Helga Eggebø, og Walter Schönfelder. 2017. Hvordan ivaretas den sosiale omsorgen? En studie av brukeres, pårørendes og ansattes erfaringer med hjemmebasert eldreomsorg. Uni Research: Bergen.

Populærvitenskapelige tekster

• Kor blei det av den sosiale omsorga?
• Hjemme best, for kven
• Glede og demens
• Omsorg og nypoteter
• Out of time
• Eldrebølgja
• Kan ikkje klaga

Vitenskapelige artikler på norsk og engelsk

• Eggebø, Helga, Mai Camilla Munkejord, og Walter Schönfelder. 2019. "Land, History and People: Older people’s Stories about Meaningful Activities and Social Relations in Later Life." Journal of Population Ageing.
• Munkejord, Mai Camilla, Helga Eggebø, og Walter Schönfelder. 2018. "Hjemme best? En tematisk analyse av eldres fortellinger om omsorg og trygghet i eget hjem Home sweet home?" Tidsskrift for Omsorgsforskning 4 (1):6-16.
• Munkejord, Mai Camilla, Walter Schönfelder, og Helga Eggebø. 2018. "Sosial omsorg." Tidsskrift for omsorgsforskning 4 (03):298-306.
• Schönfelder, Walter, Helga Eggebø, og Mai Camilla Munkejord. 2020. "Social care for older people – a blind spot in the Norwegian care system." Social Work in Health Care:1-19.
• Munkejord, Mai Camilla, Walter Schönfelder, og Helga Eggebø. 2019. "Voices from the North: Stories About Active Ageing, Everyday Life and Home-Based Care Among Older People in Northern Norway." s. 193-206 i New Challenges to Ageing in the Rural North: A Critical Interdisciplinary Perspective, (red.) P. Naskali, J. R. Harbison, and S. Begum. Cham: Springer International Publishing.

Prosjektet «Sosial omsorg i hjemmetjenesten» i Steigen kommunen ble gjennomført mellom 2018 og 2020. Prosjektets målsetninger handlet om å fremme trygghet og trivsel og forebygge sosiale problemer ved å tilrettelegge for en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Prosjektet ble finansiert av kompetanse- og innovasjonstilskudd fra Fylkesmannen i Nordland. Ergoterapeut Ann Rita Vestvatn ledet prosjektet. Prosjektet var rettet inn mot kommunens hjemmetjeneste, og det ble jobbet systematisk fire konkrete tiltak: 1. Styrking av primærkontaktfunksjonen med sikte på å styrke den sosiale omsorgen, 2. faglig utvikling blant hjemmehjelpene med fokus på sosialt omsorgsarbeid og faglig ansvar og tilhørighet i hjemmetjenesten, 3. kartlegging, koordinering og spredning av informasjon - til hjemmeboende og beboere på sykehjemmet - koordinere og spre informasjon om sosiale aktiviteter og arenaer i Steigen og 4. etablering av team for sosial omsorg med det formål å samle nøkkelpersoner i omsorgstjenesten og frivilligheten som med sine ulike perspektiver og kompetanser kan bidra til å styrke arbeidet med sosial omsorg. I rapporten «Sosial omsorg i hjemmetjenesten. Prosjekt finansiert av Fylkesmannens kompetanse- og innovasjonstilskudd 2018-2020» gir Ann Rita Vestvatn (2020) en grundig beskrivelse av prosjektets målsetninger, hva som ble gjort og hva som ble oppnådd, hvilke utfordringer man møtte på i prosjektarbeidet og anbefalinger for veien videre etter at prosjektet er avsluttet.

Prosjektet «Tverrfaglige aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet i Deatnu/Tana» ble gjennomført i 2019-2021, og prosjektets målsetning var å fremme trygghet, trivsel samt forebygge sosiale problemer, særlig ved aleneboende seniorer får en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre på tvers av generasjoner og bygder. Prosjektet var finansiert av Helsedirektoratet under tilskuddsordningen «Aktivitetstiltak for å motvirke ensomhet og passivitet». Mariann Lindi var prosjektleder. Hovedaktiviteten i dette prosjektet har vært å etablere bygdekafeer de ulike bygdene i Tana. Kafeene har vært rettet mot hjemmeboende eldre og andre grupper som trengte et aktivitetstilbud på dagtid. Balansetrening i regi av frisklivssentralen og matlaging var viktige aktiviteter som dannet utgangspunktet for denne sosiale møteplassen. Gjennomføringen av prosjektet ble selvfølgelig sterkt preget av koronasituasjonen i 2020 og 2021. Den 11. mars stengte bygdekafeene ned, i likhet med nesten all aktivitet i hele landet. I lengre perioder i 2020 og 2021 ble imidlertid bygdekafeene gjenåpnet. Et viktig grep for å muliggjøre dette var at arrangementene i stor grad ble gjennomført utendørs og i henhold til gjeldende smittevernrutiner. Utendørs arrangementer viste seg å ikke bare være et godt grep for å tilby sosial omsorg i en ekstraordinær situasjon, men tydeliggjorde også hvor meningsfylte og helsefremmende utendørsaktiviteter er. Andre prosjektaktiviteter har vært å etablere et tverrfaglig team for å koordinere arbeidet. Det var også en målsetning om å tilby skolering i sosial omsorg for ulike grupper ansatte, men det ble nedprioritert grunnet smittevern, vaksineringsarbeid og annet ekstraarbeid på grunn av pandemien.

«Aktiv og meningsfylt hverdag – Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner» startet opp høsten 2019 og vil pågå til utgangen av 2022. Det er finansiert av Regionalt forskningsfond Nord og eies av Steigen kommune. Prosjektets hovedmålsetning er å utvikle en bærekraftig modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i kommunale helse- og omsorgstjenester, med et særlig fokus på hjemmeboende eldre, i tråd med målsetningene for regjeringens kvalitetsreform «Leve hele livet». Prosjektet bygger på de to kommunale innovasjonsprosjektene beskrevet over og har tre hovedelementer: For det første skal FoU-partnerne Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet støtte, kvalitetssikre og bidra til forbedring underveis i de kommunale utviklingsprosjektene, og legge til rette for samarbeid og synergier mellom kommunene. For det andre skal FoU-miljøene dokumentere, evaluere og systematisere kommunenes arbeid for å sikre læring og overføringsverdi til andre kommuner. For det tredje skal FoU-miljøene bidra til formidling og spredning av resultater til politikere, ledere og ansatte i helse- og omsorgssektoren på lokalt og nasjonalt nivå, med sikte på å bidra til det overordnede arbeidet med reformen «Leve hele livet».