Hva har vi lært

Teksten er skrevet av Helga Eggebø og Marta Anna Løvberg.

I dette prosjektet har forskere med spisskompetanse på matsystemer, utmarksforvaltning og beitenæring samarbeidet om å sette lokalmat på agendaen. Forskningen har vært gjennomført i en rekke ulike prosjekter ved Nordlandsforskning, og i prosjektet Mat og muligheter har vi arbeidet med å formidle denne forskningen til allmenheten gjennom kronikker, denne rapporten og i sosiale media.

Vi som er redaktører for denne rapporten, Marta Anna Løvberg og Helga Eggebø, har ikke selv spisskompetanse på forskning om lokalmat, men vi dyrker, sanker og lager mat basert på lokale råvarer i våre hverdagsliv. Gjennom dette prosjektet har vi fått ta del i formidlingen av forskningen til våre kolleger, og det har vært en lærerik prosess. Mer kunnskap blant forbrukerne er nettopp noe av det de av oss som produserer lokalmat etterlyser. La oss derfor oppsummere det viktigste vi har lært:

Vi kan dyrke mye mer av maten vi spiser i Norge enn vi trodde, faktisk opp mot 80 prosent ifølge kollega Bjørn Vidars Vangelstens beregninger.
Et bærekraftig kosthold betyr at vi må spise litt mindre kjøtt og litt mer lokalproduserte grønnsaker og belgvekster.
Bondebønner er skikkelig godt, lett å produsere i Nord-Norge og en sterkt undervurdert matvare.
Lokal mat gir oss bedre kontakt med hvor maten kommer fra og hvem som produserer den.
Folk liker tanken på lokalmat, men hverdagen avgjør hva vi putter i handlekurven.
Det er litt mer arbeid å kjøpe lokalmat enn å plukke med seg det første og beste man finner på dagligvarebutikken.
Lokalmat gir deg både tradisjonelle produkter og nyskapning, og gir oss et større mangfold på tallerkenen.
Lokalmat skaper aktivitet i bygdene, øker inntektene og bidrar til et mer mangfoldig næringsliv.
Over 60 prosent av gårdbrukerne i Nordland sier at produksjon av lokalmat øker sjansene for at noen vil ta over gården og videreføre driften.
Reiseliv, serveringssteder og institusjonskjøkken spiller en viktig rolle når det gjelder å etterspørre og tilgjengeliggjøre lokalmat.
Lokal matproduksjon synliggjør konflikter om arealene. For eksempel vil utbyggingsprosjekter i utmarka redusere beitearealene til reindrifta og sauenæringa, og press på beiteområdene gjør det vanskelig å produsere kjøtt lokalt.

Hvordan får du tak i lokal mat der du bor?

Dersom du ønsker å kjøpe mer lokalprodusert mat trenger du oversikt over hva som produseres i nærheten av der du bok. Nettstedet www.lokalmat.no er et fint sted å begynne. Her finner du oversikt over lokale produsenter i hvert fylke. Her finner du nesten 300 produkter fra nærmere 600 ulike produsenter. Selv om nettstedet henvender seg til innkjøpsansvarlige i virksomheter, kan du som vanlig forbruker finne ut hvilke lokale merkevarer du skal se etter i butikken.

REKO-ringen er en salgskanal for lokalmat der kjøp og salg foregår direkte mellom forbruker og produsent. Annonsering, forhåndsbestilling og betaling organiseres gjerne gjennom Facebook, og maten hentes på faste utleveringssteder. Sjekk rekonorge.no for å finne ut hvor din nærmeste REKO-ring befinner seg. Gjennom de lokale REKO-ringene kan du eksempelvis få kjøpt gressfôret storfekjøtt, sesongens grønnsaker, 10-kilosekker med uvaskede poteter, reinsdyrfilet, margbein, honning, ost, yoghurt, tørrfisk, syltetøy og så videre. Helt uten mellomledd holdes prisene relativt lave for mat av høy kvalitet. På REKO-ringene kan du også skaffe deg produkter som er vanskelig å få tak i på vanlige dagligvarebutikker.

Dagligvarekjedene selger også lokalmat. Les på pakningen! Hvor er gulrøttene produsert? Hvor kommer potetene fra? En god tommelfingerregel er å se etter grønnsaker som er i sesong eller som tåler lagring godt. Enten det er snakk om ferske grønnsaker eller bearbeidede produkter, kjøp det som er produsert nærmest der du bor.

Selv de av oss som bor i leiligheter eller bolighus bygget på pukk og fyllmasse, kan dyrke litt mat selv. Sett opp en pallekarm i hjørnet av plenen eller på terrassen og dyrk gulrøtter selv. Begynn med én, og kanskje du får lyst til å utvide år for år med urter, grønnkål og noen potetplanter?

For de av oss som gjerne vil dyrke mer mat enn vi selv har matjord til er det et godt alternativ å melde seg inn i et andelslandbruk. Det finnes nærmere hundre slike rundt om i landet, og her dyrkes det økologisk mat i fellesskap. Andelslandbrukene organiseres på litt ulike måter, men det er vanlig å betale en viss sum per andel, delta i dugnadsarbeid og høste maten sin selv.

Også i tettbygde strøk finnes det mange spennende muligheter for å høste mat selv. Blekksopp og sjampinjong er gode matsopper som trives godt på plener og i parker. Bringebærkratt og bjørnebærkratt skyter opp i grøfter både her og der, og de er gjerne både store og søte. Også i offentlige parker plantes det bærbusker og frukttrær som folk kan forsyne seg av, og mange hageeiere gir gladelig vekk bær til selvplukk når de ikke plukker alt selv.

Mange steder organiseres det jevnlig tilstelninger som «Bondens marked» eller matfestivaler. Dette er en fin arena for å bli kjent med lokale produsenter og matentusiaster. Kanskje treffer du jegere, hobbyfiskere og sankere som kan være interessert i å selge mat fra tid til annen?

Det finnes også en rekke nettbutikker, matkasseordninger og lokale forhandlere som tilbyr lokalprodusert mat. Let på internett og i gatene for å finne ut hva som tilbys der du bor.

Blant lokale restauranter og cateringfirma er det som regel noen som er mer opptatt av lokalproduserte varer enn andre. Hva med å bestille noe av det de har på menyen og bli inspirert?

Tommelfingerregler for lokalmat

Bruk litt tid på lette etter informasjon om maten du spiser
Les om hvor produktet er produsert før du kjøper og velg det som er produsert nærmest der du bor
Ikke la prisen være det eneste som avgjør hva du kjøper
Prøv ut egenprodusert og selvsanket mat fra lokalmiljøet, én pallekarm og ett bringebærkratt om gangen.